Vitamin B12

Vitamin B12 – avgjørende og livsviktig

Et bilde som inneholder gress, utendørs, ku, vann

Automatisk generert beskrivelse

Vi produserer ikke vitamin B12 selv

Ved et variert kosthold vil mange i vår del av verden få i seg nok vitamin B12. Siden vi ikke produserer det selv, må det tilføres gjennom maten vi spiser eller som kosttilskudd.

Vitamin B12 (kobalamin) er nødvendig for å danne røde blodlegemer, opprettholde normal nervefunksjon, danne DNA og mange andre livsviktige prosesser.

Vi vet i dag at ved mangel på vitamin B12 vil man kunne få en rekke mangelsykdommer, fordi B12 inngår i så mange prosesser, men kanskje mest kjent er at man kan få problemer med nervesystemet og anemi. Den alvorligste formen av anemi, pernisiøs anemi, var i tidligere tider en uhelbredelig sykdom. Anemi gir også tretthet og uopplagthet.

I dag er det lett å få i seg vitamin B12, enten gjennom spesielle matvarer som lever, kjøtt, fisk, egg og melk, eller som kosttilskudd. Vi kan ta vitamin B12 som en pille, og selv om opptaket kan være lavt målt i prosent, er det tilstrekkelig, fordi vi bare trenger svært små mengder daglig.

I naturen produseres B12 av bakterier som lever i tarmsystemet hos drøvtyggere. Fra disse dyrene blir B12 opptatt og følger med i animalske produkter.

I kosttilskudd er B12 syntetisert, og ikke utvunnet fra animalske kilder.

Vitamin B12 – struktur. Ref. Wikipedia                  

Vitamin B12 finnes ikke i frukt og bær eller grønnsaker

Hvem er utsatt for å få for lite B12?

Vitamin B12 finnes bare i animalske produkter, og ikke i grønnsaker, frukt eller bær.

Noen enkelte grupper kan være utsatt for å få for lite B12 i kosten, enten pga. for lite inntak, eller for dårlig opptak, absorpsjon. Eldre som spiser lite, vegetarianere og veganere, gravide og ammende må passe spesielt godt på inntak av B12. Noen har også mangel på et stoff som er nødvendig for at B12 skal tas opp, en «intrinsic factor» som er et glykoprotein, og for disse bør B12 gis som injeksjon. Ved andre mage/tarmproblemer, som f.eks. enkelte operasjoner eller andre problemer, bør det også passes på at det finnes tilstrekkelig med B12.

Hvor mye B12 trenger du?

Det er varierende anbefalinger om vitamin B12, men nedenfor finner du anbefalinger fra Helsedirektoratet, publisert i 2014. Om man er usikker på nivået går det også an å måle B12 i en blodprøve som man tar hos legen. Referanseområdet for vitamin B12 ligger i området 170 – 650 pmol/liter hos Fürst medisinsk laboratorium

Tabell: Anbefalt inntak av B12, angitt per person og dag.

Ref.: Helsedirektoratet: Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, rapport 2014

  Alder: Anbefalt inntak per dag B 12
Spebarn 6 -11 måneder 0,5 mikrogram
Barn 1-2 år 0,6 mikrogram
  2-5 år 0,8 mikrogram
  6-9 år 1,3 mikrogram
Voksne Over 10 år 2,0 mikrogram
Gravide   2,0 mikrogram
Ammende   2,6 mikrogram

Det finnes flere reseptfrie preparater med innhold av B12:

Preparat: Type kobalamin: Innhold av vitamin B12
Pharma Nord Bio-Active B12 Metylkobalamin 600 mikrogram
Berocca Cyanokobalamin 10 mikrogram
Solaray Mega-B-Stress Kobalamin   9 mikrogram
Nycoplus B12-vitamin Cyanokobalamin   9 mikrogram
Nycoplus B-kompleks Cyanokobalamin   2 mikrogram

Les mer om den spennende historien her:

Vitamin B12 har en lang historie. Oppdagelsen har kommet gradvis og har gitt opphav til flere Nobelpriser i kjemi, fysiologi og medisin. I 1821 ble pernisiøs anemi beskrevet for første gang, og den gang var sykdommen uhelbredelig. Det fantes ikke behandling.

Den første Nobelprisen – i 1934

På 1920-tallet ble det foretatt grundige studier som viste at store mengder lever i kosten kunne behandle pernisiøs anemi. Den første Nobelprisen på veien mot identifiseringen av B12 ble gitt i 1934, til de tre som sto for denne store oppdagelsen, Whipple, Minot og Murphy. De fikk prisene i Fysiologi og medisin for «oppdagelsen av anti-pernisiøs anemi-faktor, nå kalt B12»

Storstilet søkning etter «leverfaktoren»

Det ble satt i gang en storstilet søkning etter «leverfaktoren». Legemiddelindustrien var aktivt engasjert og flere av de store firmaene hadde egne forskerteam på dette, både i USA og UK og Tyskland, f.eks. Glaxo og Merck. Også det norske farmasøytiske firmaet Nyegaard & Co A/ S var aktive i utviklingen og greide å utvikle et preparat til injeksjon som pasientene tålte godt, Pernami. Dette var på markedet fra 1934 og helt frem til 1979. En fordel for det norske firmaet var at de hadde god kontakt med leger som kunne stå for den kliniske utprøvningen av preparatene.

Isolering av «leverfaktoren» – B12

Etter annen verdenskrig lyktes det å rense og isolere krystaller for «anti-anemi-faktoren» som ble kalt for vitamin B12. Det var Folkers og hans team ved Merck Laboratorier og Smith og Parker ved Glaxo Laboratorier som lyktes med dette.

Det ble Dorothy Hodgkins som greide å finne krystallstrukturen i de små røde krystallene av vitamin B12. Det var kjent at stoffet inneholdt kobolt, men hele strukturen var ikke kjent. Dette var en enorm oppgave, for man hadde ikke tidligere bestemt krystallstrukturen for et så stort og komplisert molekyl. Dette ble en stor triumf for Dorothy Hodgkins, som publiserte funnet i 1956, sammen med flere medarbeidere. Hun fikk Nobelprisen i kjemi for dette arbeidet i 1964.

Andre forskere ble også inspirert av dette arbeidet, blant annet Woodward (ved Harvard) og flere, til å starte letingen etter en mulighet for å syntetisere (lage) vitamin B12.

Woodward fikk Nobelprisen i kjemi i 1965 for dette arbeidet.

Å utvikle en fullverdig syntese tok ennå mange år og engasjerte svært mange forskere.

Oppdagelsen av B12, isoleringen og beskrivelse av strukturen er et godt eksempel på vitenskapelig samarbeide over landegrensene. Det viser også at farmasøytisk industri og andre forskere samarbeidet godt for å løse en livsviktig oppgave. Et lite, norsk farmasøytisk firma som Nyegaard & Co A/ S sto sentralt i dette arbeidet med å isolere leverens virksomme faktor og de lyktes på et svært tidlig tidspunkt å fremstille et anerkjent preparat til injeksjon for behandling av pernisiøs anemi. (Ref. Cygnus nr. 07, oktober 2002)  http://media.norskfarmasihistorie.no/cygnus/cygnus-hefte-07-oktober-2002.pdf

Vi må i dag være takknemlige for det arbeidet de har gjort, slik at vi kan ha det livreddende vitamin B12 så lett tilgjengelig.

22. februar 2020

D-vitamin

D-vitamin – vitaminet fra sollyset

Vi trenger D-vitamin – i passe doser. Ikke for mye og ikke for lite. Men hvordan vet vi hva som er passe? Se, det er ikke alltid så lett å vite.

Et bilde som inneholder utendørs, tre, person, gress

Automatisk generert beskrivelse

Vi produserer ikke D-vitaminet selv, så vi er avhengig av å få det utenfra. Fra sollyset, fra maten eller som kosttilskudd.

Vi vet at sollysets UVB-stråler danner en forløper for vitamin D i huden. Denne forløperen omdannes først i leveren (kalsidiol), deretter i nyrene til det nyttige D-vitaminet (kalsitriol). Når vi måler D-vitamin i blodet, er det den forløperen som er omdannet i leveren som måles, fordi den varer lengre (har lengre halveringstid) og er et sikrere mål på D-vitamin-lageret. Den som omdannes i nyrene er mer kortlivet, slik at det hele tiden må dannes nytt, fra kroppens forhåpentligvis store lager.

Det er stor forskjell på hvor mye D-vitamin vi produserer etter å ha vært i sollyset. Det avhenger av mange forhold, f.eks. hvor i verden vi befinner oss, om vi bruker solkrem, om man er ung eller gammel, eller hvor mye melanin man har i huden.

Bruker man solkrem etter forskriftene, så mye og så ofte som anbefalt, og bruker en UVB-faktor på mer enn 8, vil det blokkere dannelsen av D-vitamin.

I Norge får vi ikke dannet D-vitamin gjennom sollyset i løpet av vinteren. Da må vi få det tilført gjennom kosten eller gjennom kosttilskudd. Det er noen få matvarer som naturlig inneholde D-vitamin og i en del andre er det tilsatt. I gamle dager var det vanlig i Norge å bruke tran hver dag gjennom vintermånedene, det var alle måneder med r- i navnet (fra september – april). Fremdeles er tran en god og sikker kilde til D-vitamin og omega 3. En teskje tran (5 ml) gir 10 mikrogram (400 IE) og vil dekke behovet for de fleste. I dag brukes det kanskje mer omega-3 i kapselform, og et lite utvalg av dette ser du her:

Et bilde som inneholder flaske, innendørs

Automatisk generert beskrivelse

Vi trenger vitamin D for å holde benstrukturen sterk. Vitamin D hjelper til med å få opptatt kalk fra maten, slik at kalk og fosfor gir en normal mineralisering av benstrukturen. Uten vitamin D kan benstrukturen bli tynn og sprø. Vitamin D har også mange andre funksjoner, men det viktigste her er at vi trenger vitaminet, og at i vinterhalvåret må vi få det i oss enten gjennom mat eller som kosttilskudd.

Er du usikker på om du trenger D-vitamintilskudd kan du enten følge de norske anbefalingene, spørre en farmasøyt på apoteket eller snakke med din fastlege.

De nyeste nordiske næringsstoff-anbefalingene, publisert i 2014 anbefaler:

  • barn fra 4 uker – 75 år:        10 mikrogram (400 IE) daglig,
    • voksne over 75 år:               20 mikrogram (800 IE) daglig.

Disse anbefalingene er satt basert på det inntaksnivået som er antatt å opprettholde serumkonsentrasjoner av 25-hydroksyvitamin D (25(OH)D) over 50 nmol/l for flertallet av befolkningen.

Et bilde som inneholder bord, flaske, innendørs

Automatisk generert beskrivelse

Hvis du vil kjøpe vitamin D finner du dette her. Hvis du trenger omega-3, alene eller i kombinasjon med vitaminer, finner du det samlet her.

Et bilde som inneholder utendørs, himmel, vann, solnedgang

Automatisk generert beskrivelse

10.02.2020

Melatonin – mørkets hormon

Melatonin – mørkets hormon

Det er et spesielt navn melatonin har fått – mørkets hormon. Det påvirker døgnrytmen vår – og i motsetning til lyset, som gir oss våkenhet, gir dette hormonet oss det motsatte, tretthet.

Hormonet melatonin produseres dypt i hjernen (corpus pineale) – og i øyet, i netthinnen. Det starter få uker etter fødselen og når sitt høyeste nivå allerede i 3-5 års-alderen. Hos eldre avtar produksjonen, og den begynner å synke allerede fra tidlig voksen alder, selv om det kan være store variasjoner. Hormonet melatonin ble først isolert i 1958.

Et bilde som inneholder seng, ligger, innendørs, person

Automatisk generert beskrivelse

Produksjon av melatonin øker mot kvelden og utover natten og gjør oss søvnige. Denne produksjonen av melatonin hemmes av lys, så ved å utsette seg for lys til sent på kvelden, vil produksjonen av melatonin svekkes. Vi kan altså selv bryte denne produksjonen ved å utsette oss for lys, f.eks. lys fra dataskjermer og mobiltelefoner. Det kan være noe å tenke på hvis man har vanskelig for å sovne om kvelden.

Melatonin er kanskje best kjent som hjelpemiddel for søvn, men dokumentasjonen er svak. Melatonin har vært solgt som kosttilskudd i mange land i en årrekke, og siden det ikke er patentert, er disse preparatene heller ikke dokumentert som et legemiddel.  Unntaket er Circadin, som er et reseptbelagt preparat som inneholder 2 mg melatonin i en depot-form, noe som betyr at det har en lengre virkning. Det brukes spesielt til kortvarig behandling av søvnløshet ved dårlig søvnkvalitet hos pasienter over 55 år.

Nå kan du kjøpe melatonin reseptfritt også her i landet. Det reseptfrie melatonin-preparatet inneholder 1 mg.

Melatonin nedbrytes i leveres og utskilles i urin, så hvis du har nedsatt leverfunksjon eller svekket nyrefunksjon, er dette kanskje ikke det beste for deg. I slike tilfeller ville jeg anbefale å kontakte en lege før bruk, for å høre om du kan bruke dette midlet.

Melatonin regnes for å ha lite bivirkninger. Det kan forekomme tretthet og døsighet, men det er jo den effekten man vil oppnå, så det er kanskje ikke helt riktig å kalle det bivirkninger.

Det er en del medisiner som ikke passer sammen med melatonin, så hvis du går på noen faste medisiner ville jeg anbefale å spørre på apoteket om de kan brukes sammen.

Det går over i morsmelk, så det anbefales ikke til ammende. Det anbefales heller ikke til gravide, pga. manglende dokumentasjon.

Det er skrevet mye om melatonin nå i forbindelse med at det ble tilgjengelig her i landet uten resept. Har du spørsmål som du ikke finner svar på, kan du henvende deg på apoteket.

Melatonin reseptfritt kan du også få kjøpt her (lenke)

Et bilde som inneholder kopp, bord, innendørs, kaffe

Automatisk generert beskrivelse

04. februar 2020

Slutte å røyke?

 

Det er ikke alltid det passer å ta en røyk

Hvis du røyker vet du at det ikke alltid passer å ta en røyk. Det kan være på jobb, sammen med venner, hjemme, på reise eller i selskap.

Du vet sikkert også at røyk skader helsen. Men vet du hvorfor?

Hva er røyk?

Røyk er ikke bare nikotin. Det er både mange tilsetningsstoffer og svært mange partikler i sigarettrøyk. Så langt er det funnet 70 ulike stoffer i røyken som kan forårsake alvorlige sykdommer som lungekreft. Blant disse stoffene finner vi arsenikk, tungmetaller og noen spesielle stoffer som kalles nitrosaminer.

Hva kan du selv gjøre?

Det beste er selvfølgelig å slutte å røyke. Hvis du ikke vil eller kan slutte og du likevel gjerne vil beskytte de omkring deg mot passiv røyking finnes det nå mange alternativer.

Det viktigste med disse produktene er at de ikke inneholder alle tilsetningsstoffene eller partiklene som man finner i sigarettrøyk. De er rene nikotinprodukter.

Det nyeste produktet er et rent nikotinprodukt uten tilsetningsstoffer, Zonnic. Det kommer i porsjonsposer til å legge under leppen og frigjør nikotin jevnt i løpet av ca. 30 minutter. Du kan ta en porsjonspose når du kjenner røyksug. I de fleste tilfeller pleier det å holde med 8-12 poser per dag. Zonnic kommer også som en frisk sugetablett som ser ut som en halstablett. Disse er lette å bruke – og diskrete, for eksempel i selskap, i lange møter eller på flyreiser.

Forskjellen på Zonnic og snus er at snus er laget av tobakk og Zonnic er et rent nikotinprodukt.

For deg som røyker sigaretter finnes Targuards sigarettfilter. Dette filteret reduserer mengden tjære ved inhalering og kan brukes hvis du ikke kan eller vil slutte å røyke.

Vil du vite mer?

De mest kjente stoffene i røyk er tjære, nikotin og karbonmonoksid:

Tjære er ikke en spesifikk bestanddel, men små partikler i røyk som har stor betydning for helsen. Partiklene dannes av mange bestanddeler, blant annet tjærestoffer som benzpyren. Mange av disse er giftige og kreftfremkallende. Partiklene kan sveve i luften eller legge seg som støv omkring i rommet. Det betyr at passive røykere også er utsatt for disse partiklene og deres helseskadelige effekter.

Nikotin er et naturlig stoff som finnes i tobakksplanter. De kan inneholde opptil 10 % som beskyttelse mot insekter. Denne egenskapen har vært årsaken til at stoffet også har vært brukt som middel mot insekter.

Karbonmonoksid er en gass som finnes i tobakksrøyk. Karbonmonoksid binder seg til de røde blodlegemene i kroppen og blokkerer for opptak og transport av oksygen slik at oksygentilførselen til kroppens celler reduseres. Karbonmonoksid er en viktig årsak til hjerte/karsykdom hos røykere.

Liv Slettevold
Apotekdirekte.no

Kjære leser og venn,

Hvis du nå leser disse linjene har du mest sannsynlig allerede handlet hos oss, enten på Lindeberg apotek eller apotekdirekte.no, eller du er like interessert i helse og medisin som vi er. Selv er jeg farmasøyt med flere års erfaring fra forskning og utvikling av legemidler nasjonalt og internasjonalt. I 2001 åpnet jeg Lindeberg Apotek, og senere startet jeg apotekdirekte.no. I dag er vi et team på 5 erfarne farmasøyter med et felles mål – å hjelpe deg.

Vi er svært engasjerte i legemidler, men også i naturmedisin og ernæring. I mange land i Europa er plantemedisin mye mer utbredt enn i Norge, og mange av våre kunder er vant til å bruke slike preparater fra sine hjemland.

Vi jobber med å stadig utvikle oss for å kunne hjelpe deg, og det gjør vi også på flere språk. Kommunikasjon er veldig viktig for oss. Å forstå kundene våre og deres behov, men også å kommunisere med dere, vite om deres ønsker og få deres tilbakemeldinger.

Apotekene våre har egne Facebook-sider, og nå ønsker jeg dere velkomne til å lese denne bloggen hvor jeg regelmessig vil ta opp aktuelle temaer innen helse og ernæring med et eneste mål – å hjelpe deg.

Liv Slettevold
Apoteker
M.Sc.Pharm., MM.
Apotekdirekte.no