D-vitamin

D-vitamin – vitaminet fra sollyset

Vi trenger D-vitamin – i passe doser. Ikke for mye og ikke for lite. Men hvordan vet vi hva som er passe? Se, det er ikke alltid så lett å vite.

Et bilde som inneholder utendørs, tre, person, gress

Automatisk generert beskrivelse

Vi produserer ikke D-vitaminet selv, så vi er avhengig av å få det utenfra. Fra sollyset, fra maten eller som kosttilskudd.

Vi vet at sollysets UVB-stråler danner en forløper for vitamin D i huden. Denne forløperen omdannes først i leveren (kalsidiol), deretter i nyrene til det nyttige D-vitaminet (kalsitriol). Når vi måler D-vitamin i blodet, er det den forløperen som er omdannet i leveren som måles, fordi den varer lengre (har lengre halveringstid) og er et sikrere mål på D-vitamin-lageret. Den som omdannes i nyrene er mer kortlivet, slik at det hele tiden må dannes nytt, fra kroppens forhåpentligvis store lager.

Det er stor forskjell på hvor mye D-vitamin vi produserer etter å ha vært i sollyset. Det avhenger av mange forhold, f.eks. hvor i verden vi befinner oss, om vi bruker solkrem, om man er ung eller gammel, eller hvor mye melanin man har i huden.

Bruker man solkrem etter forskriftene, så mye og så ofte som anbefalt, og bruker en UVB-faktor på mer enn 8, vil det blokkere dannelsen av D-vitamin.

I Norge får vi ikke dannet D-vitamin gjennom sollyset i løpet av vinteren. Da må vi få det tilført gjennom kosten eller gjennom kosttilskudd. Det er noen få matvarer som naturlig inneholde D-vitamin og i en del andre er det tilsatt. I gamle dager var det vanlig i Norge å bruke tran hver dag gjennom vintermånedene, det var alle måneder med r- i navnet (fra september – april). Fremdeles er tran en god og sikker kilde til D-vitamin og omega 3. En teskje tran (5 ml) gir 10 mikrogram (400 IE) og vil dekke behovet for de fleste. I dag brukes det kanskje mer omega-3 i kapselform, og et lite utvalg av dette ser du her:

Et bilde som inneholder flaske, innendørs

Automatisk generert beskrivelse

Vi trenger vitamin D for å holde benstrukturen sterk. Vitamin D hjelper til med å få opptatt kalk fra maten, slik at kalk og fosfor gir en normal mineralisering av benstrukturen. Uten vitamin D kan benstrukturen bli tynn og sprø. Vitamin D har også mange andre funksjoner, men det viktigste her er at vi trenger vitaminet, og at i vinterhalvåret må vi få det i oss enten gjennom mat eller som kosttilskudd.

Er du usikker på om du trenger D-vitamintilskudd kan du enten følge de norske anbefalingene, spørre en farmasøyt på apoteket eller snakke med din fastlege.

De nyeste nordiske næringsstoff-anbefalingene, publisert i 2014 anbefaler:

  • barn fra 4 uker – 75 år:        10 mikrogram (400 IE) daglig,
    • voksne over 75 år:               20 mikrogram (800 IE) daglig.

Disse anbefalingene er satt basert på det inntaksnivået som er antatt å opprettholde serumkonsentrasjoner av 25-hydroksyvitamin D (25(OH)D) over 50 nmol/l for flertallet av befolkningen.

Et bilde som inneholder bord, flaske, innendørs

Automatisk generert beskrivelse

Hvis du vil kjøpe vitamin D finner du dette her. Hvis du trenger omega-3, alene eller i kombinasjon med vitaminer, finner du det samlet her.

Et bilde som inneholder utendørs, himmel, vann, solnedgang

Automatisk generert beskrivelse

10.02.2020

Melatonin – mørkets hormon

Melatonin – mørkets hormon

Det er et spesielt navn melatonin har fått – mørkets hormon. Det påvirker døgnrytmen vår – og i motsetning til lyset, som gir oss våkenhet, gir dette hormonet oss det motsatte, tretthet.

Hormonet melatonin produseres dypt i hjernen (corpus pineale) – og i øyet, i netthinnen. Det starter få uker etter fødselen og når sitt høyeste nivå allerede i 3-5 års-alderen. Hos eldre avtar produksjonen, og den begynner å synke allerede fra tidlig voksen alder, selv om det kan være store variasjoner. Hormonet melatonin ble først isolert i 1958.

Et bilde som inneholder seng, ligger, innendørs, person

Automatisk generert beskrivelse

Produksjon av melatonin øker mot kvelden og utover natten og gjør oss søvnige. Denne produksjonen av melatonin hemmes av lys, så ved å utsette seg for lys til sent på kvelden, vil produksjonen av melatonin svekkes. Vi kan altså selv bryte denne produksjonen ved å utsette oss for lys, f.eks. lys fra dataskjermer og mobiltelefoner. Det kan være noe å tenke på hvis man har vanskelig for å sovne om kvelden.

Melatonin er kanskje best kjent som hjelpemiddel for søvn, men dokumentasjonen er svak. Melatonin har vært solgt som kosttilskudd i mange land i en årrekke, og siden det ikke er patentert, er disse preparatene heller ikke dokumentert som et legemiddel.  Unntaket er Circadin, som er et reseptbelagt preparat som inneholder 2 mg melatonin i en depot-form, noe som betyr at det har en lengre virkning. Det brukes spesielt til kortvarig behandling av søvnløshet ved dårlig søvnkvalitet hos pasienter over 55 år.

Nå kan du kjøpe melatonin reseptfritt også her i landet. Det reseptfrie melatonin-preparatet inneholder 1 mg.

Melatonin nedbrytes i leveres og utskilles i urin, så hvis du har nedsatt leverfunksjon eller svekket nyrefunksjon, er dette kanskje ikke det beste for deg. I slike tilfeller ville jeg anbefale å kontakte en lege før bruk, for å høre om du kan bruke dette midlet.

Melatonin regnes for å ha lite bivirkninger. Det kan forekomme tretthet og døsighet, men det er jo den effekten man vil oppnå, så det er kanskje ikke helt riktig å kalle det bivirkninger.

Det er en del medisiner som ikke passer sammen med melatonin, så hvis du går på noen faste medisiner ville jeg anbefale å spørre på apoteket om de kan brukes sammen.

Det går over i morsmelk, så det anbefales ikke til ammende. Det anbefales heller ikke til gravide, pga. manglende dokumentasjon.

Det er skrevet mye om melatonin nå i forbindelse med at det ble tilgjengelig her i landet uten resept. Har du spørsmål som du ikke finner svar på, kan du henvende deg på apoteket.

Melatonin reseptfritt kan du også få kjøpt her (lenke)

Et bilde som inneholder kopp, bord, innendørs, kaffe

Automatisk generert beskrivelse

04. februar 2020

Slutte å røyke?

 

Det er ikke alltid det passer å ta en røyk

Hvis du røyker vet du at det ikke alltid passer å ta en røyk. Det kan være på jobb, sammen med venner, hjemme, på reise eller i selskap.

Du vet sikkert også at røyk skader helsen. Men vet du hvorfor?

Hva er røyk?

Røyk er ikke bare nikotin. Det er både mange tilsetningsstoffer og svært mange partikler i sigarettrøyk. Så langt er det funnet 70 ulike stoffer i røyken som kan forårsake alvorlige sykdommer som lungekreft. Blant disse stoffene finner vi arsenikk, tungmetaller og noen spesielle stoffer som kalles nitrosaminer.

Hva kan du selv gjøre?

Det beste er selvfølgelig å slutte å røyke. Hvis du ikke vil eller kan slutte og du likevel gjerne vil beskytte de omkring deg mot passiv røyking finnes det nå mange alternativer.

Det viktigste med disse produktene er at de ikke inneholder alle tilsetningsstoffene eller partiklene som man finner i sigarettrøyk. De er rene nikotinprodukter.

Det nyeste produktet er et rent nikotinprodukt uten tilsetningsstoffer, Zonnic. Det kommer i porsjonsposer til å legge under leppen og frigjør nikotin jevnt i løpet av ca. 30 minutter. Du kan ta en porsjonspose når du kjenner røyksug. I de fleste tilfeller pleier det å holde med 8-12 poser per dag. Zonnic kommer også som en frisk sugetablett som ser ut som en halstablett. Disse er lette å bruke – og diskrete, for eksempel i selskap, i lange møter eller på flyreiser.

Forskjellen på Zonnic og snus er at snus er laget av tobakk og Zonnic er et rent nikotinprodukt.

For deg som røyker sigaretter finnes Targuards sigarettfilter. Dette filteret reduserer mengden tjære ved inhalering og kan brukes hvis du ikke kan eller vil slutte å røyke.

Vil du vite mer?

De mest kjente stoffene i røyk er tjære, nikotin og karbonmonoksid:

Tjære er ikke en spesifikk bestanddel, men små partikler i røyk som har stor betydning for helsen. Partiklene dannes av mange bestanddeler, blant annet tjærestoffer som benzpyren. Mange av disse er giftige og kreftfremkallende. Partiklene kan sveve i luften eller legge seg som støv omkring i rommet. Det betyr at passive røykere også er utsatt for disse partiklene og deres helseskadelige effekter.

Nikotin er et naturlig stoff som finnes i tobakksplanter. De kan inneholde opptil 10 % som beskyttelse mot insekter. Denne egenskapen har vært årsaken til at stoffet også har vært brukt som middel mot insekter.

Karbonmonoksid er en gass som finnes i tobakksrøyk. Karbonmonoksid binder seg til de røde blodlegemene i kroppen og blokkerer for opptak og transport av oksygen slik at oksygentilførselen til kroppens celler reduseres. Karbonmonoksid er en viktig årsak til hjerte/karsykdom hos røykere.

Liv Slettevold
Apotekdirekte.no

Kjære leser og venn,

Hvis du nå leser disse linjene har du mest sannsynlig allerede handlet hos oss, enten på Lindeberg apotek eller apotekdirekte.no, eller du er like interessert i helse og medisin som vi er. Selv er jeg farmasøyt med flere års erfaring fra forskning og utvikling av legemidler nasjonalt og internasjonalt. I 2001 åpnet jeg Lindeberg Apotek, og senere startet jeg apotekdirekte.no. I dag er vi et team på 5 erfarne farmasøyter med et felles mål – å hjelpe deg.

Vi er svært engasjerte i legemidler, men også i naturmedisin og ernæring. I mange land i Europa er plantemedisin mye mer utbredt enn i Norge, og mange av våre kunder er vant til å bruke slike preparater fra sine hjemland.

Vi jobber med å stadig utvikle oss for å kunne hjelpe deg, og det gjør vi også på flere språk. Kommunikasjon er veldig viktig for oss. Å forstå kundene våre og deres behov, men også å kommunisere med dere, vite om deres ønsker og få deres tilbakemeldinger.

Apotekene våre har egne Facebook-sider, og nå ønsker jeg dere velkomne til å lese denne bloggen hvor jeg regelmessig vil ta opp aktuelle temaer innen helse og ernæring med et eneste mål – å hjelpe deg.

Liv Slettevold
Apoteker
M.Sc.Pharm., MM.
Apotekdirekte.no