Vitamin B12

Vitamin B12 – avgjørende og livsviktig

Et bilde som inneholder gress, utendørs, ku, vann

Automatisk generert beskrivelse

Vi produserer ikke vitamin B12 selv

Ved et variert kosthold vil mange i vår del av verden få i seg nok vitamin B12. Siden vi ikke produserer det selv, må det tilføres gjennom maten vi spiser eller som kosttilskudd.

Vitamin B12 (kobalamin) er nødvendig for å danne røde blodlegemer, opprettholde normal nervefunksjon, danne DNA og mange andre livsviktige prosesser.

Vi vet i dag at ved mangel på vitamin B12 vil man kunne få en rekke mangelsykdommer, fordi B12 inngår i så mange prosesser, men kanskje mest kjent er at man kan få problemer med nervesystemet og anemi. Den alvorligste formen av anemi, pernisiøs anemi, var i tidligere tider en uhelbredelig sykdom. Anemi gir også tretthet og uopplagthet.

I dag er det lett å få i seg vitamin B12, enten gjennom spesielle matvarer som lever, kjøtt, fisk, egg og melk, eller som kosttilskudd. Vi kan ta vitamin B12 som en pille, og selv om opptaket kan være lavt målt i prosent, er det tilstrekkelig, fordi vi bare trenger svært små mengder daglig.

I naturen produseres B12 av bakterier som lever i tarmsystemet hos drøvtyggere. Fra disse dyrene blir B12 opptatt og følger med i animalske produkter.

I kosttilskudd er B12 syntetisert, og ikke utvunnet fra animalske kilder.

Vitamin B12 – struktur. Ref. Wikipedia                  

Vitamin B12 finnes ikke i frukt og bær eller grønnsaker

Hvem er utsatt for å få for lite B12?

Vitamin B12 finnes bare i animalske produkter, og ikke i grønnsaker, frukt eller bær.

Noen enkelte grupper kan være utsatt for å få for lite B12 i kosten, enten pga. for lite inntak, eller for dårlig opptak, absorpsjon. Eldre som spiser lite, vegetarianere og veganere, gravide og ammende må passe spesielt godt på inntak av B12. Noen har også mangel på et stoff som er nødvendig for at B12 skal tas opp, en «intrinsic factor» som er et glykoprotein, og for disse bør B12 gis som injeksjon. Ved andre mage/tarmproblemer, som f.eks. enkelte operasjoner eller andre problemer, bør det også passes på at det finnes tilstrekkelig med B12.

Hvor mye B12 trenger du?

Det er varierende anbefalinger om vitamin B12, men nedenfor finner du anbefalinger fra Helsedirektoratet, publisert i 2014. Om man er usikker på nivået går det også an å måle B12 i en blodprøve som man tar hos legen. Referanseområdet for vitamin B12 ligger i området 170 – 650 pmol/liter hos Fürst medisinsk laboratorium

Tabell: Anbefalt inntak av B12, angitt per person og dag.

Ref.: Helsedirektoratet: Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, rapport 2014

  Alder: Anbefalt inntak per dag B 12
Spebarn 6 -11 måneder 0,5 mikrogram
Barn 1-2 år 0,6 mikrogram
  2-5 år 0,8 mikrogram
  6-9 år 1,3 mikrogram
Voksne Over 10 år 2,0 mikrogram
Gravide   2,0 mikrogram
Ammende   2,6 mikrogram

Det finnes flere reseptfrie preparater med innhold av B12:

Preparat: Type kobalamin: Innhold av vitamin B12
Pharma Nord Bio-Active B12 Metylkobalamin 600 mikrogram
Berocca Cyanokobalamin 10 mikrogram
Solaray Mega-B-Stress Kobalamin   9 mikrogram
Nycoplus B12-vitamin Cyanokobalamin   9 mikrogram
Nycoplus B-kompleks Cyanokobalamin   2 mikrogram

Les mer om den spennende historien her:

Vitamin B12 har en lang historie. Oppdagelsen har kommet gradvis og har gitt opphav til flere Nobelpriser i kjemi, fysiologi og medisin. I 1821 ble pernisiøs anemi beskrevet for første gang, og den gang var sykdommen uhelbredelig. Det fantes ikke behandling.

Den første Nobelprisen – i 1934

På 1920-tallet ble det foretatt grundige studier som viste at store mengder lever i kosten kunne behandle pernisiøs anemi. Den første Nobelprisen på veien mot identifiseringen av B12 ble gitt i 1934, til de tre som sto for denne store oppdagelsen, Whipple, Minot og Murphy. De fikk prisene i Fysiologi og medisin for «oppdagelsen av anti-pernisiøs anemi-faktor, nå kalt B12»

Storstilet søkning etter «leverfaktoren»

Det ble satt i gang en storstilet søkning etter «leverfaktoren». Legemiddelindustrien var aktivt engasjert og flere av de store firmaene hadde egne forskerteam på dette, både i USA og UK og Tyskland, f.eks. Glaxo og Merck. Også det norske farmasøytiske firmaet Nyegaard & Co A/ S var aktive i utviklingen og greide å utvikle et preparat til injeksjon som pasientene tålte godt, Pernami. Dette var på markedet fra 1934 og helt frem til 1979. En fordel for det norske firmaet var at de hadde god kontakt med leger som kunne stå for den kliniske utprøvningen av preparatene.

Isolering av «leverfaktoren» – B12

Etter annen verdenskrig lyktes det å rense og isolere krystaller for «anti-anemi-faktoren» som ble kalt for vitamin B12. Det var Folkers og hans team ved Merck Laboratorier og Smith og Parker ved Glaxo Laboratorier som lyktes med dette.

Det ble Dorothy Hodgkins som greide å finne krystallstrukturen i de små røde krystallene av vitamin B12. Det var kjent at stoffet inneholdt kobolt, men hele strukturen var ikke kjent. Dette var en enorm oppgave, for man hadde ikke tidligere bestemt krystallstrukturen for et så stort og komplisert molekyl. Dette ble en stor triumf for Dorothy Hodgkins, som publiserte funnet i 1956, sammen med flere medarbeidere. Hun fikk Nobelprisen i kjemi for dette arbeidet i 1964.

Andre forskere ble også inspirert av dette arbeidet, blant annet Woodward (ved Harvard) og flere, til å starte letingen etter en mulighet for å syntetisere (lage) vitamin B12.

Woodward fikk Nobelprisen i kjemi i 1965 for dette arbeidet.

Å utvikle en fullverdig syntese tok ennå mange år og engasjerte svært mange forskere.

Oppdagelsen av B12, isoleringen og beskrivelse av strukturen er et godt eksempel på vitenskapelig samarbeide over landegrensene. Det viser også at farmasøytisk industri og andre forskere samarbeidet godt for å løse en livsviktig oppgave. Et lite, norsk farmasøytisk firma som Nyegaard & Co A/ S sto sentralt i dette arbeidet med å isolere leverens virksomme faktor og de lyktes på et svært tidlig tidspunkt å fremstille et anerkjent preparat til injeksjon for behandling av pernisiøs anemi. (Ref. Cygnus nr. 07, oktober 2002)  http://media.norskfarmasihistorie.no/cygnus/cygnus-hefte-07-oktober-2002.pdf

Vi må i dag være takknemlige for det arbeidet de har gjort, slik at vi kan ha det livreddende vitamin B12 så lett tilgjengelig.

22. februar 2020